Content for New Div Tag Goes Here

Shanti means peace

Peace is now

Shanti Blogg

En blogg om livet og Yoga og den mentale suppa vi alle svømmer i.

FLYT

Heidi Nilsen - Sunday, September 03, 2017

- fordi det gjør ALT så mye bedre.

Husk at når vi jobber med flyt så leter vi etter en forbindelse. Mellom pust og bevegelse, styrke og bevegelighet, innsiden og utsiden, fortid og framtid, kropp og sjel, tid og rom… Og for være helt ærlig, bli klar over at dette er en forbindelse som kommer og går. I livet og i Yoga, men at vi med trening kan finne så mye mer.

Du trenger ikke gjøre vinjasa for å finne din flyt (du trenger å gjøre vinjasa fordi det er grisegøy). Flyt finner du i tilstedeværelse, i forbindelsen mellom deg og andre deg og deg og bakken du står på. Hvordan du er en del av det hele.

Tid er flyt, pusten er flyt, pulsen er flyt (hjertet pumper 7000 liter blod i døgnet… respekt) følelser er flyt, du er i evig forandring (om du liker det eller ei). Gi slipp i hvert enkelt øyeblikk og være tilstede i det neste er flyt.

Flyt er dyp aksept for det som er... og vi trenger det.

Man kan tro at aksept er det samme som å gi opp, at det skal hindre en i gå videre, stagnere, men tvert om. Mangel på aksept gjør at vi sitter fast, fysisk, mentalt, emosjonelt. Når vi kan se med ærlige øyne på det som faktisk er kan vi bli fri til å respondere på livet heller enn på vårt eget tankespinn. Vi kan slutte dvele, drømme og å late som. Flyt gir oss mulighet til å være tilstede og foranderlige (mot ”å gjøre som vi alltid gjør”) og hjelper oss framover, over og igjennom. Kanskje ikke snarveien, men hei så mye kortere enn å løpe i ring.

Yoga kan være ett intimt møte med deg selv så sjekk på matta hvor kreftene går. Kan vi observere uten å dømme? Kan vi akseptere følelsene for det de er uten å lage drama? Kan vi være ærlige (om enn bare for ett øyeblikk)? Kan vi i Yoga? Kan vi i livet?

Jo nærmere vi er realitetene av det som skjer jo lettere kan vi gå videre. Det betyr ikke at det er lett (kommer og går husk) eller at ikke livet av og til er så intenst at vi har lyst til å dra opp pausekortet. Noen ganger skjer en masse dritt vi ikke kan gjøre filla med. Men kanskje vi kan ta en uke om gangen, en dag, ett pust, ett øyeblikk til det neste… Og det er da du oppdager at du er glad du har trent på dette…

Flyt binder sammen, flyt gir mening til hver enkelt del. Flyt er alt som er imellom. Flyt er når hvordan vi kom dit vi ønsket og hva vi lærte på veien, blir like viktig som å komme fram. Flyt er når livet ikke bare er noe som skjer, men noe vi kan ta aktivt del i.

Flyt er hverdagsmagi på sitt beste - og det gjør ALT så mye bedre ;)

Ha en magisk dag.


- Fly(t). Katten i alle fall... 

​DROP BACKS

Heidi Nilsen - Sunday, August 13, 2017

På Shanti ønsker vi alltid å åpne for at du skal lære om ditt liv på matta. Her kommer en liten historie om av hva jeg lærte av Drop Backs.

- Ut av komfortsona. Krisemodus og high on life.
A stor(m)y from my life… på tre sekunder.


Opp på knærne.
For en kjempeide Heidi. Kaste seg inn i bro fra knærne er jo dømt til å gå så ### bra. Jeg hater det, jeg angrer. Hvem fant på dette uansett. Jeg kan snu, jeg trenger ikke gjøre det, gjør jeg vel? Det er jo ikke som om det kommer til å gjøre meg til ett bedre menneske eller noe? Faktisk blir jeg sikkert et dårligere menneske, hvis jeg overlever.
Men jeg har jo bestemt meg. Selv om ingen vet det.
Jeg vet, det holder. Bare begynn.

Going back.
Jeg angrer, IGJEN. Men nå skjer det, ingen vei tilbake. Best å forholde seg til dritten. ###### Kanskje jeg overlever. Hvis jeg er heldig. Skyv fra i bena. Redd hodet. Fiks det.

Framme.
OMG beste broen jeg har stått i. I livet. Klarer aldri løfte meg inn i en slik. Trallalaaa… Shit, jeg lever. Flaks. Fantastisk. Dette må jeg gjøre oftere. Mye oftere… (eller?)

Og sirka sånn har jeg det når jeg stepper ut av den berømte komfortsona.
(Og kanskje grunnen til at jeg velger å ikke gjøre det så altfor ofte.  :) )
Ut av komfortsona er ALLTID en drittplass (hvis ikke er det strengt tatt ikke ut av komfortsona…) Men de gode nyhetene er at dritten flytter på seg, at man kan finne mestring og glede i større deler av livet.
Jeg er i alle fall mye bedre venn med Drop Backs i dag.

Ut av komfortsona er fremdeles det det er, men jeg har fått en mulighet til å bli kjent med krisemaksimeringsmodus når den melder seg. En kan jo bare hilse og holde seg fast så godt en kan. Underholdningsverdien er uslåelig. Hjernen er virkelig en fascinerende underlig skrue.

Du trenger ikke gjøre Drop Backs. Noen gang…. Det er kun ett eksempel på min opplevelse av krise, skummelt, ukjent, ta sjanser. Kroppen har fortalt meg hundre andre historier.

Du må finne dine. Se på dem. Lær av dem. Og når de melder seg i livet, som i Yoga, kan du kanskje hilse… Å deg igjen.
Finn dine frykter, dine gleder, hva holder deg tilbake, hva løfter deg frem?

Og husk at av og til kommer transformasjon akkompagnert av en høy og skingrende latter.

Lykke til.

:) 


Childs Pose... Ikke fullt så provoserende :) 

​OBSERVERE SEG SELV

Heidi Nilsen - Sunday, August 06, 2017

-En befriende møkkajobb med innslag av hyggelige overraskelser.

Du finner stort sett ikke på noe nytt der på matta di. Alt det du pleier og gjøre der ute i livet tar du med deg inn i praksisen din.

Og sette av ett rom, en tid til å grundig observasjon av hva som skjer på innsiden er ett av de mest magiske rommene du kan lage for deg selv. Å finne seg selv er en tynnslitt klisje. Du er her, du har aldri dratt noen steder.

Bruk Yoga til å bli kjent med seg selv.

Hva skjer når yoga strekker deg, vrir deg, tar deg ut av balanse, snur deg opp ned… helst alt på en gang. Eller hva med når flyten går alt for fort, alt for sakte, når du må ut av favorittstillingen din, inn i stilling dust (burde faktisk ikke vært lov å undervise)?

Hva skjer når du får det til, når ingen så det, når du ikke får det til, når nabomatta ikke ser ut som den strever en plass?

Du observerer ikke for å gi deg selv enda mer juling (i så fall er dette en svært interessant observasjon i seg selv, gratulerer), men mental aktivitet krever energi og noen ganger har vi ingen aning om hvor denne energien tar veien. Noen mønster løfter oss… Andre mønster… ikke fullt så mye.

Klarer du observere de positive sidene dine like lett som de mindre sjarmerende? Setter du grenser, gir du deg selv tid, oppmuntring, gleder du deg over de du praktiserer med, klarer du glede deg over de bittesmå og bitte bittesmå framskrittene, klarer du glede deg over at du kan observere endringer, kan du godta dagsformen?

Hvor kommer det fra? Er det dine egne tanker du har med deg? Dine egne mål? Hvem har du satt deg mål for? Presser du for mye? Gir du deg alltid? Hvem sa du burde gi deg? Hvem sin kritikk? Hvem sin støtte?

Praksisen din på matta kan bli, hvis du tillater det, en levende metafor for livet.

Praktiser når du er dritsur, når du er glad. Når du vil, når du sleper deg til.

Og når vi lærer å se oss selv i Yoga kan vi lære å se oss selv i livet. Vi kan nesten ikke unngå det. Da kan du få den herlige muligheten av å observere deg selv gjøre noe skikkelig uutholdelig teit (jeg skriver kun fra egen erfaring… men hvis du opplever det slik har du min dypeste medfølelse og hjerteligste gratulasjoner), for så gjøre det igjen, uten og likevel klare og snu på en eneste ting.

Men det kan og gi oss ett valg, ett rom, ett øyeblikk av refleksjon til å velge noe annet enn første instinktet kanskje gir oss. Vi kan se at dette er ikke nyttig, dette skader meg, og andre, dette er ikke engang mitt.

Det er ingen skyld og dele ut (i så fall er dette en fantastisk observasjon i seg selv, gratulerer), men den dagen du lærer og tilgi og le av deg selv kan du også lære å gå videre.

Yogamatta di er frisonen. Det er her du trener. Yoga gir deg tusen sjanser. Yoga gir og tilgir.

Som lærer kan vi ikke lære deg noe som helst om livet ditt, men vi kan gi deg muligheten til å lære noe om livet ditt. Hvis du vil.

I verste fall kan du ta med deg de 10.000 helsefordelene du kan få fra Yoga. 

Vi sees på matta.